– Innsynsretten er faktisk hjemlet i grunnloven. Ikke alle er klar over det. Offentlighetsloven er en oppfølging av grunnlovens bestemmelse.
Det forteller Torleif Lind, leder for fagutvikling og strategi hos IKA Kongsberg. I snart to tiår har han kurset IKA Kongsbergs eierkommuner i offentlighetsloven.
– Offentlighetsloven er et verktøy både vi og kommunene skal bruke, og ha kompetanse på. Vi må følge loven. Åpenhet er utgangspunktet i loven. Og så sier den noe om hva som kan unntas.
– Kall meg gjerne åpenhetsevangelist, men jeg synes vi skal bli flinkere til å lete etter mulighetene for å gi innsyn, enn å lete etter grunner for å nekte innsyn.
Forankret i grunnloven
Torleif trekker linjene tilbake til grunnloven. Her er innsynretten kun begrenset av personvern og andre tungtveiende grunner.
– Innsynretten er en grunnstein i demokratiet. Den skal være et virkemiddel for vår egen rettsikkerhet, for en åpen og opplyst debatt og for hver enkelt innbyggers demokratiske deltakelse. Det handler også om nødvendigheten og muligheten til å føre kontroll med maktutøvelse. Offentlighetsloven har en veldig god formålsparagraf.
«Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»
Noen ganger hvert år reiser Torleif rundt til eierkommunene og holder kurs om offentlighetsloven. På disse halvdagskursene kan det gjerne bli diskusjoner i felleskap rundt konkrete saker. Ofte med utgangspunkt i hvilken paragraf man kan bruke til å unnta for offentligheten.
– På enkelte områder, var den gamle offentlighetsloven litt tydeligere på unntak. Den nye loven er kanskje mer kompleks sånn. I saksbehandlingen skal man veie ulike behov opp mot hverandre. Dette bruker vi mye tid i kursene på å diskutere og reflektere over. Det er nyttig bevisstgjøring.
Meroffentlighet
–Meroffentlighetsbestemmelsen i offentlighetsloven bør være førende i de avveiningene: Selv om du har anledning til å unnta, skal du likevel vurdere om du kan være åpen.
For IKA Kongsberg som forvalter arkiv for sine eierkommuner, så er det også viktig med god kompetanse på offentlighetsloven.
– Vi er underlagt loven. Som arkivinstitusjon oppbevarer vi mye eldre dokumenter. Den første offentlighetsloven som kom i 1970 hadde ikke tilbakevirkende kraft, men skulle virke retningsgivende for behandling av innsynsbegjæringer i saker også fra før loven trådte i kraft. I dag bruker vi selvfølgelig den gjeldende offentlighetsloven som grunnlag for å gi innsyn i eldre dokumenter.
– IKA Kongsberg er en kompetanseinstitusjon for våre eiere, og da er det viktig at vi er oppdatert og kan oppdatere kommunen blant annet gjennom kursvirksomhet, forteller Lind.
Torleif er praktikeren, hans kurs er en ikke-juridisk gjennomgang av lovverket, men gjennomsyres av at han er over gjennomsnittet interessert i fagfeltet. Engasjementet kommer til uttrykk i hans syn på åpenhet, men også de viktige nyansene.
– Jeg synes vi offentliggjør for lite. Når vi veier ulike hensyn mot hverandre, tenker vi konsekvens fremfor mulighet. Samtidig skjer det mye i verden nå, som kanskje gjør at hvilke hensyn som må veie tyngst i enkelte saker kan endres. Nasjonal sikkerhet kan i en del saker bli et viktigere kriterium i vurderingen av offentliggjøring eller ei, avslutter Torleif.
