Ved oppdagelse av fuktig, skadet eller dårlig luktende arkivmateriale skal dette oppbevares adskilt fra ikke infisert materiale. Årsaken skal så undersøkes.
Hvis arkivmaterialet allerede befinner seg i et magasin, skal det sørges for at materialet verken blir rørt eller flyttet på, med mindre det skal fraktes til rengjøringsstasjon eller muggsluse. Dette gjøres ved å sperre av og/eller merke hyllene der det gjeldene materialet blir oppbevart inntil det skal rengjøres. Tørre objekter skal støvsuges slik de står i hyllene før flyttingen til rengjøringsstasjon eller muggsluse.1
Testing med Mycotape:
Når man oppdager eller mistenker muggsopp på arkivmateriale, anbefaler vi å ta overflateprøver av materialet og sende disse til analyse. Vi bruker et firma som heter Mycoteam http://www.mycoteam.no og en prøvetakingsmetode som heter Mycotape. Mycotape består av strimler med spesialtape som klistres på områder hvor man ser eller mistenker at det kan forekomme soppvekst. Strimlene plasseres så tilbake på prøvearket og sendes inn for analyse. Denne prøvemetoden krever ingen oppdyrking, og man får derfor raskt svar (ca. tre dager). Analysen vil kunne si noe om hvorvidt det finnes muggsopp på en overflate, anslå mengden av muggsoppvekst og/eller -sporer, og evt. hvilke typer muggsopp det dreier seg om. Dette er spesielt viktig å få svar på ut ifra et helseperspektiv.
Både levende muggsopp (muggvekst) og død muggsopp (muggsoppsporer) kan representere en betydelig helserisiko både for personer som må håndtere arkivmaterialet, personer som oppholder seg i arkivrommet eller, hvis rommet ikke har separat ventilasjonssystem og/eller HEPA-filter, i bygget hvor arkivrommet befinner seg. Muggsopper (biologiske faktorer) klassifiseres etter smitterisikogruppe.
1 Trønbøl, Heidi / Liebold, Marcus (Riksarkivet): Muggsopp i arkivmateriale, i Arkivråd 2/2011, s. 15