Bokbussen var på veiene i Buskerud i 63 år! Den første turen gikk til Sigdal og Eggedal i oktober 1951. Bokbussen kjørte i hele Buskerud og hadde stopp fra Sætre til Ustaoset. Bussen besøkte og var til glede for skoler, barnehager og privatpersoner.
På slutten av 40-tallet begynte tankene og ønskene om en bokbuss i Buskerud å ta form. Det var et samfunnsprosjekt i regi av fylkeskommunen for å spre kultur og kunnskap ut til distriktene og landsbygda.
Biblioteksjef Fr. Schaannings studiereise
Den første bokbussen i Norge begynte å kjøre i Vestfold i 1948, og bokbusstjenesten ble etter hvert en viktig kultur- og kunnskapsformidler over hele landet. I 1949 reiste biblioteksjefen i Buskerud, Maja Schaanning på en studiereise til Storbritannia for å lære mer om bokbussdrift. Schaanning var for øvrig utdannet ved New York Library School, og gjennomførte flere studiereiser i Europa for å kunne gjøre det norske folkebiblioteket best mulig. Før hun ble biblioteksjef for Buskerud var hun sjefsbibliotekar i Trondheim og Kristiansand. I oktober 1949 bevilget fylkestinget 45 000 kr til bokbussen og arbeidet med å få bygd et rullende bibliotek startet.
Bokbussens første låntager
I oktober 1951 var bokbussen klar for veien. Den ferdige bokbussen kostet 43 000 kr og var klar for å ta de første prøveturene. Den aller første turen gikk Sigdal-Eggedal. På Nord-Simostranda ble den aller første boka utlånt. Den første låntageren var forhenværende lærer Kristoffer Bendiksby. Til sammen ble det lånt ut 400 bøker i løpet av den første turen, og det tok ikke lang tid før bokbussen gikk over i fast drift og utvidet rutene.
Den andre prøveturen gikk gjennom Krøderen og Hallingdalsbygdene, og det ble en både utfordrende og vellykket tur. Utfordringene lå stort sett i det at det kunne være vanskelig å manøvrere en stor og tung bil på smale bygdeveier. Det var også mange positive opplevelser, og bokbussen ble tatt godt imot på sin ferd. En episode som blir nevnt er at de i nedre Hallingdal møtte en lastebil med veiarbeidere:
«De hoppet ut av bilen og fikk skrevet seg inn som låntagere, og da vi på nedtur passerte de samme arbeiderne, vinket og hilste de med spader og hakker.»
Drammens tidende 6.november 1951
Bokbussen ble en stor suksess
Bokbussen ble en stor suksess, og det var avisoverskrifter som «Bokbussen på «triumf-reise» gjennom Hallingdalsbygdene», «Buskerud bokbuss er blitt en suksess», «Moderne kulturbærer på hjul» og ikke minst: «Endeløs triumf-ferd for Buskeruds rullende bibliotek». I 1953 ble det rapportert at bokbussen hadde 700 utlån per dag fordelt på 140 stopp over en strekning på 2300 kilometer.
Onkel bokbuss
Hvem jobbet på bokbussen de første årene? Thorleif Anker Nilsen var sosialøkonom og hadde ansvar for den daglige driften på bussen og var sjåfør. I tillegg var det også med minst én bibliotekar på bussen. Anker Nilsen fikk raskt tilnavnet «Onkel Bokbuss». I et intervju med Nationen i 1953 sier han noe forlegent at de har et «drøss med unger som skal ha indianerfortellinger og eventyrbøker, det er lissom dem jeg er Onkel Bokbuss for da vet De».
Hvilke bøker var populære?
Det som var mest populært blant låntagerne var norske klassikere, romaner og reiseskildringer. Ellers var nesten halvparten av utlånene faglitteratur. Bussen var like populær blant voksne som barn, og etter hvert lærte bibliotekarene å kjenne målgruppenes litterære interesser. Mange var interesserte i de populære utgivelsene, men hvis noen hadde mer spesielle interesser var bokbussen behjelpelig med å skaffe denne litteraturen også:
«I Hallingdal har vi for eksempel en snekker som helst må ha oldnorsk. Ham har vi skaffet en del islandsk litteratur. En gårdbruker i Numedal er mest interessert i gammel kulturhistorie, spesielt utgravninger i Egypt. «
Intervju med thorleif anker nilsen i nationen, 1953
Minnebok fra bokbussens første år
I Buskerud sentralbiblioteks arkiv kan du finne en minnebok med avisutklipp og bilder fra 1947-1955. Kildematerialet vi har brukt i denne saken er stort sett hentet fra denne minneboken. I bildeserien under kan du se flere av bildene fra boken.
Kilder:
Om biblioteksjef Maja Schaanning, Drammen Byleksikon
Minnebok fra Buskerud sentralbibliotek – se oversikt over hva vi har fra Buskerud fylkeskommune på Arkivportalen
Oversikten over hvilke arkiver vi har finner du under arkivkataloger
Oversikt over hvilke av våre arkiver som er digitalisert finner du på Digitalarkivet