En dag i året, siden 2007, har arkiver verden over gått sammen om å løfte fram betydningen av arkiver i samfunnet – Arkivdagen. I fjor var temaet for arkivdagen dyr. Da ble det mange innslag av ganske koselig art, om hvordan dyra er til nytte og hygge for oss. Årets tema for arkivdagen er av det mer dystre og mørke, men likevel en veldig stor del av livet, og noe som preger alle mennesker i større eller mindre grad. Sykdom og død, ofte fulgt av smerte og lidelse, er også et tema som fyller mange hyllemeter i vårt magasin. Vi har kikket nærmere på noen av dem, og vil med dette løfte fram helsearbeid i ulike former som kommunene har drevet, og driver, med.
Kort historikk om helse i kommunal regi
Helsevesenet i Norge på ble på 1700-tallet i stor grad organisert rundt å bekjempe epidemier og smittsomme sykdommer. Mange oppgaver ble lagt til byene, kjøpesteder og prestegjeld, og etter hvert til hver enkelt kommune.
Av alle arkivskaperne i kommunene er det nok de som har jobbet med helse og sosial som sier oss mest, og mest direkte, om temaet sykdom, lidelse, smerte og død.
En av distriktslegens oppgaver har vært å holde oversikt og føre dødsfall i kommunen. Det er derfor sjelden vi arkivarer møter ordet død oftere enn i arkivene etter denne arkivskaperen.
Det var sunnhetskommisjonene, senere helserådene, som hadde det overordnede ansvaret for bekjempelse av smittsomme sykdommer, men også å generelt bedre helseforholdene for befolkningen.
Et utvalg viktige årstall inn helsearbeid i kommunene:
1700-tallet: Sunnhets- og karantenekommisjoner i stiftsbyer
1810: Tvungen koppevaksinasjon av barn.
1831: Provisoriske sunnhetskommisjoner i alle kjøpesteder, ladesteder og prestegjeld
1848: Karanteneloven
1860: Sunnhetsloven
1900: Tuberkuloseloven
1905: Sunnhetskommisjonen skifter navn til helserådet
1946: Lov om utrydding av rotter
1947: Lover om skjermbildefotografering og tuberkulosetesting- og vaksinasjon, og lover om kjønnssykdommer.
Epidemier
Epidemier er kjent for å bringe med seg alt av tematikken i årets arkivdag. Vi har selv forholdsvis nylig vært gjennom en pandemi hvor en del mistet noen, eller at sykdommen har satt preg på helsen.
Vi har tatt en runde i magasinet og funnet eksempler på andre epidemier vi har hatt her i Norge:
Spanskesyken
Rundt 1918-1919 herjet spanskesyken i verden, og i Norge tok den ca.15 000 liv i denne perioden. Vi finner spor etter denne epidemien også andre steder enn i helserådene. Mange skoleprotokoller, med oversikt over skoleåret klassevis, inneholder merknadsfelter som i denne perioden ofte viser at sykdommen satte spor. Enten ved fravær pga. død eller begravelse, eller som i eksempelet under fra Borre kommune, hvor høstferien ble forlenget med åtte dager.
Kolera
Holmestrand opplevde en koleraepidemi i 1853 som førte til at det ble valgt en sunnhetskommisjon for byen. En pakke i arkivet bærer tittelen «Coleraen Vedkommende 1853». Det ble opprettet et «Lazarett» og tilsatt leger.
Det er uvisst hva legene kunne gjøre med koleraen på den tiden, men administrativt sett hadde denne og andre epidemier den konsekvens at det ble lovpålagt å ha sunnhetskommisjoner i alle kommuner fra 1860.
Tuberkulose
Denne sykdommen er en bakteriell infeksjon som oftest rammer lungene. Dette var en veldig alvorlig sykdom som krevde mange liv i Norge på slutten av 1800-tallet, og var en trussel for folkehelsen til langt ut på 1900-tallet. Noen steder ble det opprettet egne tuberkulosehjem for å behandle de syke. På 1940-tallet ble skjermbildefotografering tatt i bruk for å oppdage tuberkulose.
Andre lidelser
Det er ikke bare sykdom og død som skaper lidelser i samfunnet. Fattigdom, arbeidsledighet, fysiske begrensninger, alkoholisme og psykiske problemer er alle årsaker til lidelse, og vi finner mange av disse skjebnene i våre eieres arkiver.
Ulykker
De aller fleste bedrifter og arbeidsplasser har gode rutiner for å unngå ulykker, og det skjer heldigvis forholdsvis sjelden at de fører til døden. Når dette skjer er det viktig at det blir behandlet på best mulig måte. I arkivene etter Porsgrunn kommunes arbeidstilsyn finner vi spor etter viktig arbeid etter at noe tragisk har skjedd.
Store mengder arkiv
Det finnes altså veldig mye arkiv som omhandler sykdom, lidelse, smerte og død, og måter kommunene jobber for å forebygge og behandle dette. Alt handler ikke direkte om dette, men dokumenterer apparatet rundt og administrasjonen av det, her illustrert med saksarkivet til kommunelegekontoret i Holmestrand kommune og Fyresdal legekontor:
Kilder
Mykland, L. og Masdalen, K.O. (1987). Administrasjonshistorie og arkivkunnskap – Kommune. Universitetsforlaget
Store norske leksikon
helseråd – Store medisinske leksikon (snl.no)
tuberkulose – Store medisinske leksikon (snl.no)
Folkehelseinstituttet
Tuberkulose – 1. Innledning – FHI
